Pascal på norsk, men dog et sprog, jeg forstår

«Vi streifer omkring midt på en veldig vidde, alltid usikre og uten holdepunkt, drevet fra den ene kant til den annen. Ser vi et punkt vi tror kan gi oss forankring, svikter det og viker unna. Setter vi etter, unnslipper det og glir fra oss i en evig flukt. Intet står stille for oss. Dette er vår naturlige tilstand, og likevel står den stikk i strid med våre lengsler. Vi brenner av trang til å finne en fast grunn, en urokkelig grunnvoll, for der å bygge et tårn som kan reise seg mot uendeligheten. Men grunnvollen revner, og jorden åpner seg i en gapende avgrunn…»

(Blaise Pascal i Tanker)